Prosess21

De siste 20 årene har kraft vært en overskuddsvare i Norge. Jo større overskuddet er, jo lavere blir prisen. De fleste norske vannkraftmagasin har ikke kapasitet til å lagre et stort overskudd over lengre tid, og når magasinene er fulle må det eksporteres mye kraft på linjer som

kan sende strøm begge veier. For å få en høy eksport må alternativet, import, utkonkurrreres ved at prisen her hjemme settes lavere enn den ute. Det er svært gode grunner til å tro at kraft blir en knappere ressurs fremover. Norge har forpliktet seg til å nå ambisiøse klimamål. Klimamålene kan nås, men det vil ikke skje uten økt bruk av den fornybare kraften vi besitter. Industrien må redusere utslippene fra sine virksomheter, og løsningene som velges vil trolig være kraftintensive. Foruten industrien er transportsektoren, varmesektoren og olje- og gassektoren eksempler på virksomheter som søker å kutte sine utslipp ved å erstatte bruk av fossilt brensel med fornybar kraft.

Klimasatsingen vil ledsages av flere datasentre og batterifabrikker og, forhåpentligvis, økt industriaktivitet.

Siste tilskudd av ekspertgrupperapporter fra Prosess21 omhandler derfor kraft og kraftmarkedet. Ekspertgruppen for kraftmarked har vært ledet av Ole Løfsnæs i Alcoa og med deltagere fra viktige kraftintensive bedrifter som Hydro, Elkem og Borregaard.

Rapporten gir kunnskapsgrunnlag tematisert rundt industriens energi- og kraftbehov, kraftkostnadenes påvirkning på totale kostnader, prismekanismer på kraft og nettleie etc. Videre er det gitt estimater på fremtidig behov for kraft i fornyelse av eksisterende og nye anlegg. I dette inkluderer også behovet for kraft knyttet hydrogenproduksjon og karbonfangst, samt estimater for ny industri. Ved hjelp av denne informasjonen og kilder knyttet til elektrifisering av andre sektorer har ekspertgruppen gitt et fremtidsbilde på mulig elektrisitetsforbruk i 2050. Dersom alle sektorvise betraktninger skulle vise seg å slå til, vil kraftforbruket i 2050 bli 82 TWh høyere enn i 2019 – en totalvekst på 60% og en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 2%. Denne type vekst i elektrisitetsbruk har vi ikke hatt siden den omfattende storelektrifiseringen av samfunnet i etterkrigsårene. Av den grunn ønsker ekspertgruppen å presisere at dette fremtidsbildet ikke er en prognose eller fremtidsanalyse